Når rommet svarer deg

av Laura Vallenes

Jeg har alltid arbeidet med rom. Ikke bare som scenografi, men som levende materiale – et rom som puster, svarer og skaper relasjoner og atmosfære.
Da jeg begynte å utforske det digitale, var det ikke fordi jeg ønsket å forlate scenen, men fordi scenen hadde flyttet seg. Den finnes nå i møtet mellom kropp, struktur og teknologi.

Sammen med Håvard Tveito fra arkitektur- og interiørfirmaet Alma Eik, har jeg siden 2022 utviklet Artscape triologien – et prosjekt som undersøker forholdet mellom lys, struktur og bevegelse. Utgangspunktet var en 3D-skanning av containerhavna på Lagmannsholmen i Kristiansand. Jeg har alltid, faktisk helt siden 2001, hatt lyst til å iscenesette det urbane og rå stedet. Gjennom skanningen ble det fysisk rommet, altså havna, oversatt til et digitalt landskap. Vi laget et dramaturgisk partitur, jeg koreograferte en performance og viste den første VR-versjonen sammen med live performance under Nordisk Stiftelseskonferanse i 2023. Musikken ble komponert og fremført live av Leon Muraglia.

Publikum ble invitert en og en opp til å gå på sand sammen med Vallenes og svanen, mens de opplevde den digitale iscenesettelsen på Lagmannsholmen gjennom VR-briller. Live musikk av Loen Muraglia.

Derfra utviklet verket seg videre. Under Future Now – et samarbeid mellom Kilden og Kunstsilo – ble det digitale verket projisert over Kildens Symfoniorkester, sammemed andre digitale verk kuratert av Kunstsilo og ledet musikalsk av Jan Bang. I 2024 ble verket en del av min performance “The Poetry of Rising Echoes” under Kristiansand Kommunes utdeling av kulturprisen i Kunstsilo til Nicolai Tangen. Nå vises verket igjen, i en ny form – utvidet med sensorteknologi som gjør at publikums bevegelser og lyder påvirker rommet direkte.

For meg handler dette ikke om teknologi som effekt, men om relasjon. Når rommet reagerer på deg, når lys og partikler beveger seg i takt med din egen bevegelse, oppstår et nærvær som bare kan finnes her og nå.

I scenekunsten har vi lenge snakket om tilstedeværelse som et ideal. I dag tror jeg det handler mer om å skape forutsetninger for tilstedeværelse – å bygge rom der menneske og teknologi møtes i et felles åndedrag. Denne utviklingen har også fått meg til å reflektere over hva live egentlig betyr i dag.Teoretikere som Philip Auslander og Claire Bishop beskriver hvordan det digitale ikke er et brudd med det levende, men en ny måte å erfare det på. Jeg kjenner meg igjen i det. For meg er ikke teknologien en erstatning for kroppen – den er en forlengelse av den. Et speil som minner oss om at vi er her.

Jeg har alltid vært opptatt av arkitektur og steder/stedsutvikling som en del av det sceniske språket. Peter Zumthor beskriver at atmosfære er det viktigste byggematerialet – det som ikke kan tegnes, bare sanses. I Artscape Immersive er atmosfæren både fysisk og digital. Den oppstår i øyeblikket du trer inn og lar rommet svare deg.

Det handler ikke lenger om å stå utenfor og betrakte, men om å bli sett.
Rommet reagerer på deg, og du blir en del av det.
Det er ikke et verk som vises frem – det er et møte som skjer.

Når rommet svarer deg, minner det deg om din egen kropp.
Om bevegelsen som oppstår når du nærmer deg lyset.
Om at nærvær fortsatt er mulig – også her, i det digitale mellomrommet.

Og kanskje disse refleksjonene også kan være grunnlag for utvikling av nye steder: som nå når denne aktuelle Lagmannsholmen skal utvikles i en eller annen retning.

Møte mellom test-publikum og Artscape Immersive.

Om prosjektet

Artscape Immersive er en del av Artscape-trilogien, utviklet av Laura Vallenes i samarbeid med arkitekt- og interiørfirmaet Alma Eik ved Håvard Tveito.
Prosjektet er støttet av Sørnorsk Filmsenter, Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Cultiva, med takk til Kunstsilo og Kilden for samarbeid, rom og musikalske bidrag.