Posebyen Backstage #2 – place | technology | tactility (in Norwegian under)

In a week where Kristiansand directs its gaze towards digital art, technology, and new hybrid forms – not least through the Lumen Prize programme and the opening of Inger Johanne Rasmussen’s monumental textiles at Kunstsilo – it feels natural to extend that conversation further into the studio.

Posebyen Backstage is an ongoing initiative where process is allowed to be visible. Here, the studio is opened to the public while art is taking shape – in the raw phase between thought and work. It is a project supported by Cultiva, and a laboratory for exploring how artistic practice can evolve in dialogue with both audiences and fellow artists.

On 17 October, I invited Håvard Tveito into Atelier Laura for the second evening in the series.

We began with photographs from my earlier site-specific performance works, reflecting on how place, spatial qualities, and materiality can become an active co-author in artistic actions. How space can trigger narratives. How a location can become dramaturgy.

The pandemic also became a turning point – a break that opened up a need for new forms. For me, this became an entry point into point-cloud aesthetics, VR and digital works.

We shared glimpses from the Artscape collaboration with Alma Eik, and demonstrated sensor technology as a way of activating both painting and performance. We also discussed ideas related to the expansion of the work itself. A desire to present painting in time – through process-based video, or as a digital layer integrated into the painting. Or as a performance where the audience participates in shaping the digital aesthetics and the action.

It became a calm, beautiful and curious evening – and at the same time a small echo of what is unfolding in the city now: a larger movement in which digital and analogue artistic expressions are not opposites, but in combination.

The next part of Posebyen Backstage will take place both in Atelier Laura and in the Dance Studio at Kilden. Here, I wish to continue the investigation with elements such as mask and light, and explore how these can become catalysts for the next visual translation back into the studio.

And perhaps this is also a sign of something larger in motion. Because in parallel with this work, new gathering points are now emerging in the city – such as the Kristiansand Light Art Festival – a place where light, digital work and technology can be brought together in the darker season. It is a project I am proud to co-found. More on that, soon.

Posebyen Backstage #2 – sted | teknologi | taktilitet

I en uke der Kristiansand samler blikket mot digital kunst, teknologi og nye hybriduttrykk – ikke minst gjennom Lumen Prize-programmet og åpningen av Inger Johanne Rasmussens monumentale tekstiler i Kunstsilo – føles det meningsfullt å utvide samtalen videre inn i atelierrommet.

Posebyen Backstage er et pågående initiativ der prosessen får være synlig. Her åpner vi atelieret for publikum mens kunst skjer – i den rå fasen mellom tanke og verk. Det er et prosjekt støttet av Cultiva, og et laboratorium for å undersøke hvordan kunstnerskap kan vokse i dialog med både publikum og andre kunstnere.

17. oktober inviterte jeg Håvard Tveito inn i Atelier Laura for kveld nummer to i serien.

Vi startet med foto fra mine tidligere stedsspesifikke performanceverk, og reflekterte rundt hvordan sted, romlige kvaliteter og materialitet kan være en aktiv medforfatter i kunstneriske handlinger. Hvordan rom kan utløse fortellinger. Hvordan et sted kan bli dramaturgi.

Pandemien ble også et punkt i historien – et brudd som åpnet nye behov for form. For meg ble dette en inngang inn i punkt-sky-estetikk, VR og digitale verk.

Vi delte glimt fra Artscape-samarbeidet med Alma Eik, og demonstrerte sensorteknologi som en måte å aktivere maleri og performance på. Vi delte også ideer om utvidelse av verket. Et ønske om å vise maleri i tid – gjennom prosessvideo, eller som et digitalt lag integrert i selve maleriet. Eller en performance hvor publikum er med å forme den digitale estetikken og handlingen.

Det ble en rolig, vakker og nysgjerrig kveld – og samtidig et lite ekko av det som skjer i byen nå: en større bevegelse der digitale og analoge kunstuttrykk ikke står i motsetning, men i kombinasjon.

Neste del av Posebyen Backstage vil foregå både i Atelier Laura og i Dansesalen på Kilden. Her ønsker jeg å gå videre med nye elementer som maske og lys, og undersøke hvordan disse kan bli katalysatorer for neste visuelle oversettelse tilbake i atelieret.

Og kanskje er dette også et tegn på noe større som er i bevegelse. For parallelt med dette arbeidet springer det nå frem nye samlingspunkter i byen – som Kristiansand Lyskunstfestival – et sted hvor lys, digitale verk og teknologi kan samles i mørketiden. Det er et arbeid jeg er stolt av å være med å grunnlegge. Mer om det, snart.